---Kapitel 1-----
Daniel ventet på bussen i liten by av Telemark. Han var arbeidsledige, og er en annen innvandrer som tapte jobbet sitt. I Norge er det typiske at innvandrer blir avvist først hvis det er ikke mye jobb innefor firmaet i stedet for å velge det verste ansatte. Han var den andre innvandrer del av listen over arbeidsledige i Norge.
Mens han var der, han kan lukte den grønne luften av trærne. I det fjerne så han vannet i fjorden. Bilene passerte foran ham, selv om han syntes å være gjennomtenkte i noe dit. En gammel mann satte blomster over en grav på avstand. Det var en steinmur ikke veldig høyt hvor en liten metal gate viste inngangen til kirkegården. Derfor, bestemte han seg for å gå inn på kirkengården. Han visste hvem som var gravlagt der, og han var interessert å spørre noen informasjon.
Ved siden av kirkegården lå en gammel steinkirke som bygget med en høy tårn. Foran en av gravfeltene var den eldre mann som var kledd brun jakke med en brun lue og en fjær. Dessuten, var han kledd et mørke briller og en rett ansiktet.
Daniel nærmet seg den gamle mannen gikk nedover en korridor, og Daniel spurte den gamle mann om han visste diktatoret. Den gamle mann så til Daniel med merkelige øyne som om han ikke forsto spørmålet.
- Ja, men er du journalist?
-Nei, jeg var nysgjerrig. Jeg studierte historie og engineering på høyskole i mitt land, så jeg synes det er interessant å vite om de menneskene som kjente diktator.
Plutselig dukket to menn blond bak Daniel, og en av dem spurte til den gamle mann:
- Er det alt ok? oberst.
Oberst ristet på hodet bekrefende, og en av disse mennene forlot et kort utleie til ham. Daniel gav takk og han kunne lese om kortet "Nork ære pub", så de forsvant gjennom veggen av kirkegården. Daniel tok bussen til leilighet hans etterpå.
---Kapitel 2-----
Han var ikke kommet ennå da Daniel gikk inn i glamme huset i Fyresdal av Telemark. Det kommunale sentrum av Fyresdal er Moland som her finner en den kommunale administrasjonen, skolen, samfunnshus, barnehager, eldrehjem, Molan kirke...
Han stirret rundt seg på de mørke trepanelene, lesebordet og de høye galleriene med bøker. De veggmaleriene som skildret legenden om Vikinger, dominerte det storslagne rommet. Øyvind ropte bak ham. Daniel snudde seg og fikk se Øyvind, som var rundere, mer grå og med mindre hår. Øyvind hadde kjent familie av diktator for så mange år siden. Han beveget seg over Daniel og håndhilste på ham. De slo seg ned i korridoren og småpratet en liten stund. Øyvind sa at lite hadde forandret seg i denne sted. Daniel foklarte til ham: "Jeg ble en smule overrasket over å høre ikke fra denne diktator rundt Telemark, også fant jeg dette bildet av en mystic øy diktatorens tilhengere samles. Øyvind smilte og ristet på hodet: "Quisling var sønn av prosten fra nordiske folkekirkene, og foreldre hans tilhørte noen av de eldste og best ansette familier i Telemark." Daniel valgte å bli sittende under talen om den gamle diktator. Øyvind fortsetter å prate om temaet: "Det er ikke tillatt å snakke mye rundt her om diktator. Hvis man uttalelsene gjør, kunne sterke reaksjoner produsere. Man husker seg at medlemer til diktator kunne rask kutte av hodet vår i den forbudne frukt. Hver gang når noen tar en bit av den forbudne frukt, blir de savnet eller drept på dette stedet. Det var en stakkar fra fremmed land som fikk forsvinnen ganske nylig, og det var den eneste grunnen, fordi han ble mye oppstuss om det." Daniel spurte hvor han hadde forsvunnet. Øyvind svarte: "Det sto en hel artikkel om saken i et gammelt avis." Han kom plutselig på noe."Bare et forslag. Hvis du drar til denne Pub, er det en person til du kanskje burde kontakte. Her er kortet hans."Daniel tok kortet. Øyvind sa, "Lykke til med researchen, Daniel". Langt unna snakket to stemmer i telefonen. "Han heter Daniel", gjentok den ene av dem." Daniel" Mannens stemme var norsk, og han snakket med en stresset, hemmelighets full hvisking, som om han holdt hånden over mikrofonen for å hindre folk i å lytte. "Ikke være redd", sa den andre stemmen. "Jeg tror han kan lage bråk for oss". En pause. "Hold meg informert".
---Kapitel 3-----
Daniel forlot huset av Øyvind, og vandret gjennom Fyresdal gatene. Han følte seg hjemme i Norge, og han snakket språket med bare en svak antydning til aksent. Den eneste veien inn gikk gjennom parkeringsgarasjen nede i kjelleren, opp en møkkete trappeoppgang og inn en tung branndør av ståhl. Han betraktet inne i den Pub som var komfortabelt, full av glade folk med mye lyst på stedet. "Nork ære pub" var identisk med annet pub i andre lander. Alle inneholdt bare med mange patriostiske ornamenter henviser til Vikings tid, og bruken av norrøna ord og symboler. Det var også Telemark bataljonen bygd opp stemningen inne i denne pub. Alle var med sine ølkrus feiret fredag kveld. Servitørene hadde på seg en vikings kjoler med lange blonde fletter. Gamle sanger fra den tiden av Quisling ble sunget av medlemmer av bataljonen. I mellomtiden, i bunnen av pub, foreleste en leder for en gruppe nordmenn, "Vi må utvise søppelen av innvandrere som stjeler jobbene våre og i våre hjem, voldtekt våre døtre... Det var mange år siden Daniel sist hadde satt foten på et slikt sted i Madrid. En norskmann som heter Christian plutselig griper ham i kragen og fornærmet ham: Svart hodet, utenlandske griser!! De ville spionere på våre fester!!.. Samtidig to menn grep hendene av fettet og satte seg i stolene ved baren. Den gamle oberste som hadde sett på kirkegården ga et signal til servitør i baren. Etter de to menn satte Daniel ned til bunnen i en slags sofa, og en ung jente hadde med seg en drink til Daniel. En av den to menn grep boken bort fra Daniel som hadde under armen en brukt kopi av en bok "Universismen" skrev fra Quisling. Daniel håpet på at han ville finne noe av verdi. Obersten blad gjennom den og la den på et bord. Ved siden av obersten en mann som var mye yngre hørte hva obersten sa. Da den unge mann sa til Daniel,"Unnskyld for oppførselen til noen av våre kamerater. Vi er veldig skuffet med ankomsten av innvandrere i dette landet. Hvordan ville du føle hvis landet ble fullstendig overkjørt av fremmede. Vi er lei av denne dritten Oslo regjeringen som gjør at disse tingene skjer." Så han gjorde et tegn, og de to menn kom ut av puben til Daniel.
---Kapitel 4-----
En svart bil var ventet utenfor pub. En mann viftet Daniel med pistol. Da Daniel stormet inn holdt han et skytevåpen hevet over hovet. Daniel sa at motivasjonen var å drepe når han trakk seg tilbake, og tvang Daniel til å gikk inn i bilen. Daniel kunne ikke tror at han var i store problemer. Mens Daniel satt bakk ved siden en mann, foran oss to menn snakket om en hendelse på vekslingssvindler i Østlandet. "Historien var at en mann av utenlandsk opprinnelse kom inn i butikken og ville kjøpe noe til 24 kroner." Den skallede mann hostet litt og forsatte,
"Da svindler ga til butikkansatt en 1000-lapp og 4 kroner for å gjøre det enklere å veksle. Når butikkansatt hatt gitt pengene tilbake, spilte svindler forvirret og sa han trodde han hadde betalt med en 100-lapp. Da gav svindler en bunke med penger til buttikmann, og sa svindler vil ha tilbake to 500-lapper. Butikkansatt telles over, så at beløpet stemmer og gav mann to 500-lapper..." Mannen bak rattet kjørte mens han hørte på lille historien om hans partner. Bilen kjørte gjennom en smal vei i mørket. Månen var i horisonten på en liten, opplyst øy i fjorden. Daniel tenkte om grunnene til at han var i den bilen. Hvorfor var han involvert i denne saken? Han ville bare vite litt om historien til denne region. "Mannen gav til buttikkansatt 500-lapp og noen andre sedler med ønske om å få en 1000-lapp tilbake. Men butikkansatt telles mindre enn 1000-lapp, og svindler forklarte at han burde gjøre sånn og sånn, så ble det riktig. Svindler fikk 1000-lapp fra butikkmann på slutten av alt dette historie" Den andre mann var forsatt kjører svart bilen over brua, og det nærmet seg øya.
---Kapitel 5-----
Daniel merket at det var en stor øy forbundet med en bro, men han ikke ignorerte at det var natt. Øya ble tent rundt, og en flamen har kommet ut av et herskaphus dekoret med vikings drager. Lit fakler i mørket inngangen til øya. Daniel kunne se forskjellige flagg med uniformerte mennesker bærer flaker og blonde jenter med musefletter bærer blomster. Daniel ble skjøvet ut av bilen. En av mennene i bilen pekte et varehus hvor noen utlendiger ble lossning svarte bokser av lastebiler. Så etter Daniel med andre innvandrer har lastet ned alt, sa Daniel en kvinne tidlig i trettiårene satt i ført en hvit frakk. Det mørkerøde håret var bundet opp i en knute. Sted ble stille i noen tidet alle snudde seg for å stirre hvordan uniform nordmenn tok dem til kjelleren av herskapshuset. Utlandske kvinner var matlaging for gjester på kjøkkenet av herskapshuset som tilhørte en rik engelskmann.
I mellomtiden holdt soldatene en fest ute med flagg og fakler. Da kom de til et stort rom. Dit var et stort spisestue med et podium hvor en nordmann som gav en tale tilhørere sine. Tjernene var utlendiger som ble kidnappet for tvangsarbeid. En av gjestene var Dr. Libermann med to væpnede menn i mørke briller, kanskje tilhørte de israelske tjenesten medlemmene. Han gikk opp podiumet mens to blonde jentene som var kledd i noe typisk norsk kjole nærmet seg til ham for å gi blomster, og han smilte dem tilbake. De to mennene på begge sider av Lieberman sett etter overalt. Han løftet hånden og sa: "Jeg er glad at jeg ble invitert av dere. Også ønsker min venn Clarke å si takk. " En mann satt foran podiumet snudde seg mot publikum og smilte til dem, og deltakere smilte tilbake. Dr Liebermann holdt snakker: "Mr Clarke fra Amerika arbeider i Afghanistan med oss i koordinering, levering og salg av avanserte våpen som dette" Han viste et overgrep våpen sort og han forstod diskurs: "Jeg ville vise senere om ny utvikling som har vist seg i krigen av Afghanistan. Jeg ønsker å gi en skå for en stor Norge." Alle stod opp fra noe politi medlem, telemark bataljon med respektive familier, den gamle generalen og hans menn som var eiere av heskapshuset, Mr Clarke... Alle var med et glass champagne mens Daniel og andre utvandrere tømt flaskene raskt inne glasser og kom tilbake på mer champagne flaskene. Daniel var utslitt. Han hadde lasted ned de svarte boksene på lager, og da betjente han champagne som gaul til alle. På slutten av kvelden, trakk alle gjestene til rommet i herskapshuset mens utvandrere ble sendt til kjelleren sammen hvor de sov over gulvet i stort rom.
---Kapitel 6-----
Dagene gikk bort langs uker, og ifølge mange utlendinger som ble tatt til fange hadde kommet med disse opplysningene under en tale slik at disse soldater hadde brakt i boksene våpen og narkotika fra Afghanistan gjennom Nato eller US-baser. Daniel tenkte mangelen på etikk i den allierte troppene der, for eksempel, norske soldater brukte en sivil afghaner som menneskelig skjold nord for Maimana. Daniel måtte forlate den øya som den er.
Stedet Daniel hadde valgt for kveldens møte med en annen utlendig, var små røde hus bort av herskapshuset. Daniel forlot rommet hvor svarte boksene og gikk med raske skritt til stedet. Han ikke unngår å benytte anledningen til å finne stedet. Daniel forelsket seg i viking kunst fra herskapshuset som viste groteske bilder av viking undertrykkelse. Han leste om den historike bakgrunn for herskapshuset før.